I mens vi venter…….

Reklame | https://www.katrinuri.no

…. på at dette skal gå over må jeg ha litt gode historier på bloggen. Det har vært i overkant mye negativt og lite gladsaker i det siste. Ikke minst har hyttefolk blitt et så utskjelt «folkeslag», at vi nesten gremmer oss over å ha hytte på fjellet. Men det går over, når dette er over☺️

Så da er det jammen på tide med noen gode historier fra hyttelivet i fjellheimen! Vi kjøpte hytta på Vegglifjell i oktober 2017. Selv om vi skar unna hele byggeprosjektet og kjøpte ei hytte som var knappe 2 år gammel er det litt av en sjau å få alt på plass før den er beboelig. Og vi er i hvert fall slik at alt skal være på stell så fort som mulig, helst i går, ned til minste detalj.

Første helga vi skulle «bebo oss»,  tok vi turen til Geilo på lørdagen. Jeg hadde selvfølgelig blinka meg ut en butikk der oppe (AMOK), hvor mye skulle handles av ting og tang for å få detaljene til “hyttekosen” på plass.

Vel tilbake på hytta med bilen full av lamper, pall, lysholdere, sengeteppe og annet interiørstæsj begynner vi å bære ut av bilen. Så hører vi det roper fra nabohytta; Hei, er dere våre nye hyttenaboer? Har dere lyst til å komme på et glass champagne som velkommen til Svartli grenda? Selvfølgelig hadde vi det, og således møtte vi verdens hyggeligste og rauseste hyttenaboer! Champagne og velkommen liksom? Aldeles ikke forventa, men fy søren så koselig! Det er bare «smelt» fra meg🥰

Mette er nå en kjær og god venn. Vi meldes og ringes stadig vekk og ses jo også i vår lille hyttegrend, titt og ofte, uten at vi på noen måte renner ned dørene hos hverandre, det er ingen av oss «typene til». Men når det faller seg sånn, og bortsett fra nå som vi er «utestengt» da. Gleder meg veldig til første helga vi skal innta Svartli grenda igjen, sitte i solveggen med pølser på bålpanna og gode samtaler om «real life shit», for det er vi gode på, å dykke ned i de viktige samtalene, ærlige og utilslørt.

Mette Katrine Uri Kaldhussæter eier, driver og er designer for sitt eget firma «Katrin Uri – womenswear brand» i Norge. Hun har jobbet som designer for moteklær i hele sin karriere, bl.a. som designer for Bik Bok, inntil hun i 1992 startet sin egen virksomhet, Katrin Uri. En hardt arbeidende forretningskvinne som målbevisst har jobbet for å få et solid fotfeste i sin bransje, -og lykkes. Ei dame som veit hva hun vil, er minst like “strong lady” (hakket over) som meg og med sine meningers mot. Hun høres, hun syntes og hun er ei tvers igjennom bra og varm dame, – hun er “HEL VED”. Jeg trenger ikke å lure på om hun har noen skjulte agendager; der kommer alt “fra levra”. Så vi to i samme rom……, ja hva kan jeg si……☺️

Nevertheless; jeg var i hennes studio i Oslo for noen korte uker siden. Bestilte noen klær og et plagg levert, – så langt. Resten av forsendelsene hennes kommer ikke ut av Kina, og vi vet alle hvorfor…….. Men den blusen er imidlertid “helt meg” og jeg skal pynte meg i den en vakker dag, -når verden er i vater igjen og vi kan innta våre normale liv. Guccibeltet ligger fortsatt på altertavla og venter i esken sin , – litt på “overtid”. Det blir seremoni den dagen blusen og beltet tas i bruk kan jeg love! Ikke lest innlegget om Guccipølser og guccibelte? Det finner du her: HER

 

Denne blusen er nå «min» og masse annet lekkert fra Katrin Uri finner du HER.

Jeg håper for hennes del og for alle andre som driver innenfor dette segmentet, butikker og alle andre bransjer skal stå over denne krisa og overleve. Nå må vi virkelig sørge for å handle av norske brand, produsenter og forhandlere, Norge må på beina igjen så fort som overhodet mulig når denne “krigen” er over! Og vi må være lojale folkens, så vi raskt får folk i jobb igjen og får hjulene i gang. Glem utenlandsk netthandel, som kan spare oss for noen skarve kroner, vi må solidarisk bygge opp AS Norge igjen👍 Heia Norge🇳🇴

Jeg gleder meg stort til varene er shippa fra Kina og kommer til Norge, så jeg får litt påfyll i garderoben. Og, vi hadde en hyggelig ettermiddag på den utrolige hyggelige hytta til Mette når blusen ble levert, med ett glass god vin og en hyggelig prat, -som alltid!

 

 

Det kommer en dag igjen da alt dette er over og vi får flere slike stunder kjære Mette🥰

 

 

En spesielt god lørdagskveld til Mette og selvfølgelig alle dere andre🥰 xoxo, Lise

Altertavle for Gucci og Gram

Takk for sist folkens!

Ble et par dager pause på meg nå. Har vært litt “ute av vater” og måtte reflektere litt rundt hva jeg hadde blogget om og hvor bloggferden og temaer skal gå videre. Når hue ikke er “helt på stell” er det umulig å skrive noe som er bra meningsløst, meningsbringende, morsomt, “real shit life”, til debatt, -eller noe i det hele tatt. Fant ut at det var bedre da å ta et par dager “bloggtørke” enn å bare produsere “svada”.

Men “back in bloggbusiness” og har nå ihvertfall noen temaer/overskrifter klare. Det er ikke alltid bare å sette seg ned å skrive, mye som skal ryddes, vaskes, klargjøres i hodet og formuleres på riktig måte.

Jeg har tenkt mye på Gucci, ikke bare på historien (som jo er sabla bra) og pølsa som sådan (Ikke lest innlegget? Det finner du her: https://agingperfectly.blogg.no/da-kan-a-til-helvete-spise-ei-guccipoelse.html).

Men; jeg fikk et armbånd av Mr T for noen uker siden som han kjøpte på Heathrow på vei hjem fra USA (gaven var takk for hundepass til den onde stemora (veldig snilt av han for øvrig)). Beklageligvis var det litt lite og feil farge, men jeg kunne bytte det i Oslo innen 30 dager. Sist mandag var jeg på jobb i Oslo som jeg er regelmessig (eller mer uregelmessig) og fikk endelig stoppet for å bytte armbåndet. Det gikk greit, men rett over gata; jo der ligger Gucci. Altså bare en indirekte kobling mot de berømte Guccipølsene, men jeg tenkte; jeg MÅ jo bare innom. Helt ærlig; har fått et helt spesielt forhold til Gucci etter pølsehistorien og det kommer nok aldri til å forsvinne 🙂

Jeg gikk nå rundt å kikka litt, lekre vesker og mye mer, ja ikke minst belter. Jeg har sett på disse beltene mange ganger på forskjellige motesider, relativt dyrt, men alt er jo relativt og ikke sååååå dyrt da! Jeg bestemte meg for at det beltet, det bare skal jeg ha, med min historie om Guccipølse bare MÅ jeg ha et synlig minne. Så i løpet av kort tid var det kjøpt og betalt.

Som nevnt var ikke “hue helt på stell” og jeg fant ut at jeg “fortjente” dette beltet som en aldri så liten oppmuntring til meg sjøl. Men jeg bestemte meg for en ting til; Det beltet skal ikke tas ut av esken før jeg har nådd et mål om i hvert fall ha gått ned -7 kg. Jeg var -4 kg for 1,5 uke siden og har ikke veid meg siden, men prøver fortsatt å være forsiktig, i hvert fall i ukedagene.

Har et høyt ønske om at -7 kg er nådd innen 21 mars da vi skal til Seiser Alm noen dager og skal holde meg unna vekta frem til uken før. Får ha ei uke “å gå på” og om det mangler litt (eller mye) så kan jeg prøve å finne på noe ordentlig lurt for å “narre vekk” det som måtte mangle. Så i går var det ny bakst av knekkebrød, koking av ingefærshot og nedlasting av magre oppskrifter til middag. Det skal nå være sagt at det var først i går jeg tok det siste knekkebrødet fra forrige bakst.

Og esken med Gucci beltet? Jo, den har jeg rigga til som om det skulle være en liten “altertavle” på soverommet, rett foran senga. Det er det siste jeg skal se når jeg legger meg om kvelden og første jeg skal se når jeg våkner om morgen.

 

Tenker at det blir rimelig bra motivasjon jeg!

Ha en fin kveld folkens, nå skal jeg ut å trekke frisk luft og regner med at buskelinninga også har godt av det, slik at dette beltet kommer på plass etterhvert! xoxo, Lise