Fatter’n til heder og ære

Fiskeenketilværelsen er bare helt super den!

Jeg har sikkert levd en, i for stor grad nomadetilværelse og eneadressetilværelse til at det føles kjipt å være aleine noen dager. Neida, jeg nyter det til fulle! Nå kan jeg snu døgnet, spise når det passer meg, ta et glass vin innomhus og utomhus, alt i min egen rytme, eller urytme, som noen sikkert vil tenke at det er. Se Netflix fra senga til langt ut i de sene timer (våken er jeg tidlig uansett), uten at noen har betraktninger om hva jeg gjør og når. Så er det pro’s and con’s med alt og til syvende og sist er jeg strålende fornøyd med å ha Mr T på samme adresse, bare han trekker ut av heimen av og til. Som jeg har nevnt tidligere på bloggen er jeg rett og slett avhengig av aleinetid fra tid til annen.

Nevertheless; I går fikk vi leveranser av møbler. Et etterlengtet konsollbord i tv-stua og sist, men ikke minst en sovesofa til min “Lady Cave”. Ja, når det finnes en “Man and Dog Cave” i dette huset, skal det være en “Lady Cave” også!!!

I dette rommet har det vært en stor dobbeltseng, deilig det og er jo en av mine rom som gjør at jeg kan være “soveromsflyktning”, (søvnlydenes forbannelse og min mulighet for å sove), men vi har ett gjesterom til med god seng. Nå er dobbeltsenga erstattet med en sovesofa og alt i alt har vi fortsatt god plass til overnattingsbesøk av gjester/familie. Jeg har i tillegg, litt av mine ting og tang her, pluss at her skal jeg kunne ha et lite kontor og alle mine rariteter av foto, interiørmagasiner, vesker, og “stæsj”.

Og endelig har pappa kommet til heder og jeg kan “ha han litt mer rundt meg”. I min nomadetilværelse har jeg hatt skipperdressen hans med meg på hvert flyttelass. Kunne ikke kvitte meg med den, men den har liggi godt lagra uten tegn til utsyn og frisk luft. Inntil nå; Fikk en ide om at denne dressen og ikke minst hatten/lua nå skulle fram og opp! Da er det minner og dekor i skjønn forening her.

Selv om det nå er mer enn 29 år siden pappa forlot oss brått, savner jeg han på min måte fortsatt. (Han døde dagen før Kong Olav og sistnevntes død ble uvesentlig i mitt liv der og da) Jeg er ikke opptatt av gravsteder (kilde til konflikt har jeg erfart og JEG skal ikke ha et gravsted, men spres med vinden), men å ha noe fra han i min nærhet som gjør at jeg skal minnes han, ja det kjennes bra!

 

Så nå er Skipper’n tatt fram til heder og ære og det kjennes mer enn godt at nettopp han er tilstede i min “Ladycave”! Det skal vel også sies at han nærmest var mitt “alter ego” og en stor sorg at han ikke skulle være sammen med oss lengre enn til han ble 60, som jeg er om 10 mnd. Helt ufattelig å tenke på at det skal kunne bli en skjebne. Samtidig; dør jeg “frisk” med skoa på som han, ja, da er det “ment to be” og jeg har levd et godt og innholdsmessig spennende liv. Har hatt noen kraftige sorger, men flere gleder og gremmes ikke over en eneste dag, eller noen av valgene jeg har tatt. Det tror jeg at jeg har fra sjølveste “Skipper’n” som heller ikke var en typisk A4.

Men nå skinner sola og jeg har tenkt meg på en liten bytur i retning Tigerstaden. Ha en fin sommerdag alle sammen! xoxo, Lise

 

Grevinneheng, men har du hørt om “greveheng”?

Vel tilbake hjemme etter 14 timers kjøring i går. Gikk overraskende greit å kjøre 97 mil i ett, men hadde vært bedre om jeg ikke var så innst inni støl!!

Som nevnt var Via Ferrata noe av det mest utfordrende jeg har gjort både psykisk og fysisk, og jeg tenkte nok at det ville kjennes i kroppen etterpå, men makan til “gakk-gakk gangelag” er det det lenge siden jeg har hatt. Leggene er som om de er totalt mørbanka og var nesten ikke mulig å stå ut av bilen når vi hadde en rast. Nesten like ille i dag, men fant ut at “her må det mjukes opp”, så beit sammen tenna, dro på joggeskoa og pina meg en runde opp Storåsen (for de uinnvidde; en liten, men rimelig bratt ås ikke så langt fra heimen).

Har også en smule reaksjon i overarmene, eller “grevinnehenga” som det ser ut som etter hvert som vi blir godt voksne. Har sett litt igjennom sommerbilder så langt og det poseres jo i bikini, t-skjorter, singlet på trim tur og nei, korterma kjoler det har jeg knapt nok ikke lenger. Veit ikke når jeg ble bevisst at overarmene ikke var som “før”, men har funnet ut at langermet, eller 3/4 arm duger bedre etter hvert.

Grevinneheng i all sin prakt

Hva filler,n skjer a, hvorfor blir overermene til grevinneheng?????

Joda, årsaken er som regel hudoverskudd.  Dette kan komme av volumtap med alderen.  Arv spiller en stor rolle, og det er overhyppighet hos de som har hatt litt overvekt og som har gått ned i vekt igjen. Altså du får litt slappe overarmer som kan henge litt om du holder armene rett ut til siden….. Litt???? Jeg opplever at det er mye….. Ikke har jeg vært spesielt overvektig og gått ned i vekt, tja vi snakker de siste åra om, +/- 10 kilo i perioder, men det er vel ikke så mye at det kan være årsaken? Arv da kanskje, eller mangel på trening….?

For det kan visst kan trenes bort. Men jeg er ikke noen person som liker repetitive øvelser på helsestudio eller hjemme, jeg liker å bruke kroppen i terreng. Og det betyr ikke at jeg finner en grein å løfter meg opp og ned i i skauen, nei jeg går! Etterhvert fort, langt, opp i høydemeter og slik at jeg får høy puls. Det eneste jeg ser for meg er da fjellklatring (sier hu som nå har prøvd det en gang), som sies å hjelpe like mye som svømming. Men du kan også svette på helsestudio og trene på øvelser som trener triceps, muskelen bak på overarmen. Dette er øvelser som smale pushups, dips og tricepspress visstnok. NOT for me! Men fant en blogger som har oppskrifta om du ønsker, tar visst bare 10 minutter og link til den siden finner du HER.

Så må jeg le litt for meg sjøl da, som har en blogg med undertittel ” the beauty with passing years only grows”. Ok, ihverfall når du ser bort fra grevinnehenga da……Er ikke direkte lekkert syntes jeg, men ikke skal jeg nok en gang bli støttemedlem på helsestudio og ikke liker jeg svømming, så enten får jeg leve med det eller klatre støtt og stadig, -lite aktuelt antakelig.

Så da skal jeg leve med mine grevinneheng og tenke at det er, -ikke spesielt inntagende, men en del av det å bli “moden” det også og en veldig liten “hake” som jeg kan leve godt med!

Nå er jeg  “fiskeenke” noen dager. Fikk ikke med meg noen for gåturer i fjellheimen (ville egentlig så gjerne til Imingfjell og ha noen fine fjellturer der), så da blir det noen dager hjemme og skal fint greie å kose meg med det også! Bruke Kongsbergfjellene og kanskje kjøre en tur til kysten for litt soling om været tillater det. Har egentlig mer enn nok her hjemme og koser meg aleine i bakgården med et glass vin eller to i sommerkveldene.

Ha en fin kveld folkens, med eller uten grevinneheng (er det forresten bare damer som “rammes” eller har menn “greveheng”? ikke hørt om….)! xoxo, Lise

 

Triceps👍

Herre min, jaggu gjorde jeg det!!!!

Turen vår i Helgelandskysten er kommet til veis ende. I morra skal vi pumpe pedalen 14-15 timer fra Mosjøen og hjem.

Vi hadde tenkt overnatting i Trondheim, men Mr T har fått mulighet til å fiske i Lærdalselva og fra han fikk vite det tror jeg han har hatt våte fiskedrømmer hver natt og bare å komme seg hjem raskest mulig! Sånn er det med den saken, skal vel finne på noe jeg også, ellers kan jeg nok tåle noen rolige dager i heimen også jeg! Men han får trøbbel om det ikke blir fisk i fryseren…….

Men, etter et fint døgn på Lovund, kom vi til Mosjøen i går kveld. Jeg hadde i et øyeblikks galskap bestilt Via Ferrata og Zipline, Mr T, nei han blir ikke med på sånn risikosport, han fisket i Vefsna…..

Etter at jeg bestilte ble jeg mer og mer skeptisk; kan jeg fysisk greie en slik tur og hva om jeg blir stående midt i fjellsida i full panikk og verken kommer opp el ned? Er i utgangspunktet ikke videre glad i høyder, så dette er jo rein og skjær galskap! Men ned er verre enn opp, så enten må du fullføre el bli hentet av Seaking……

Så har jeg tenkt; ut av komfortsone og møte det jeg frykter for å overvinne. Men altså;

Via ferrata er italiensk og betyr jernsti, og anses som sikkert. Starter med 300 trinn i Helgelandstrappa, klatring til toppen totalt 660 høydemeter, dvs 400 m klatring opp. Ned Helgelanstrappa (har 3000 trinn) og gikk 90% av den før Zipline over fjorden.

Via ferrataen i Mosjøen er tilrettelagt med fast montert wire i fjellet. Det er også lagt inn noen få jernbøyler som kan brukes som trinn eller klatregrep. Ruten gir en skikkelig utfordring, adrenalinkick og en spennende opplevelse for de fleste – spesielt de som ikke har noen klatreerfaring fra før, sier beskrivelsen.

Yes, forstod raskt at dette ble litt mer enn maten, men harr’u sagt A får du si B.

Sitter nå på hotellet, sliten, men utrolig fornøyd over egne prestasjoner. Skal ikke si at det ikke var noe av det mest krevende jeg ever, ever har gjort da jeg hang i wiren etter armene og beina vannrett inn i fjellsida uten grep til føttene og mange hundre meter ned, da kjenner du at du lever for å si det sånn! Zipline hadde jeg grua meg til også, men ble barnemat i forhold og glad jeg slapp de siste noen hundre trinn ned, blir en smule shaky i beina etterhvert.

God guide å ha, psykolog, motivator og læremester

 

Får opp blodpumpa den trappa her

Vel blåst klatring og ferie på Helgelandskysten, nå blir det en bedre middag på Fru Haugans hotell før tidlig opp i morra og mil etter mil.

 

En god kveld til dere alle! xoxo, Lise

In Love

Da var eventyret «Havkanten» over.

Etter et kort opphold i Sandnessjøen er vi nå på vei til Lovund. Siste kveld på Havkanten ble vi tilfeldig «spleisa» med 2 andre par og etterhvert utvidet til flere rundt bålet. Det ble etterhvert høy stemning og night cup på en flott katamaran💃🍷 utrolig gøy å møte nye mennesker hvor kjemien bare sitter med en gang. Et tilfeldig møte en kveld i løpet av livet og sannsynligvis møtes vi aldri igjen, men vi har en historie fra «Havkanten» som alltid vil gi gode minner. Og kan bare anbefale dette stedet på det varmeste, slett ikke umulig at vi kommer tilbake!

Stemningsbilde fra Havkanten med Dønnamannen i bakgrunnen

Litt trøtte i går og kom såvidt seint til Sandnessjøen at det ikke ble klatring i de syv søstre som vi hadde tenkt. Litt jobb ventet også.

Men altså, denne landsdelen har jeg forelsket meg ordentlig i❤️ Ikke siste gang jeg reiser hit og Mr T er mer enn happy for at det blir Norgesferier i fortsettelsen. Det har alltid vært et kompromiss i ferier; en uke utenlands for sol og bikini og en uke til fjells. Neste år blir det Lofoten om vi lever og alt er bra og tenker ikke lenger tanken på utenlandsferie. Skal ikke si at det er helt utelukket, men akkurat nå drømmer vi nesten om et lite naust i havgapet her. Men langt fra drøm til reality antakeligvis.

Ha en fin dag folkens, i dag skal telelinsa innvies og håper Lundefuglen har lyst til å flørte litt med meg! xoxo, Lise

Det var kråkebolla si det

God ettermiddag godtfolk, mange på Norgesferie som oss!

Da har vi vel ankommet øyriket Herøy hvor vi har installert oss på «Havkanten» som ligger i Husvik. Her er det bare «total relaxing», skuldrene senkes helt og vi koser oss glugg! Rakk en tur oppom Torghatten i går, før kjøring, 4 ferger og tilslutt en flott Ribtur hit.

 

Fikk en nydelig Bacalao som ble inntatt på bryggekanten.

Her satt vi å dingla til kl 02:30 for å få med oss soloppgangen kl 02:08. Det var imidlertid litt vel skyet til at det ble en opplevelse…… men natta var fin og vinen var god☺️🍷🍷

Kom i snakk med en annen «beboer» som dro opp lensball fra lomma, testa et par bilder og lensball underveis i posten fra USA! Kult ikke sant?

Etter frokost i dag tok vi beina fatt på «øyhopping» fra Husvik til Brasøy. Besteg en bitte, liten topp, det er jo altså fullstendig flatt her, men fin utsikt og skulle ta en liten runde før lunsj på «Kråkebollen» som vi ble anbefalt.

Men underveis greide vi å gå feil. Ble en flott tur, men noen skjær i sjøen for å si det mildt…. vi observerte noen bruer og tenkte at vi sikkert ville greie å komme fram, verre var det når det IKKE var noen bru…. he, he, vasse da sa Mr T. Hæ? Det var jo ganske djupt da… Mr T av med klea og vassa over i boxer’n. Men jeg? Jeg ville ikke ha våt truse…. Blåmerke sti, men jammen vassa jeg uti i Eva’s drakt fra T-skjorta og ned. Hvem tror du stod på andre siden og tok bilder og hadde en fornøyelig stund? De bildene publiseres IKKE🤪 Men Mr T i boxer’n over sundet, Yes!

 

Omsider kom vi fram til Kråkebollen og gleda oss til en velfortjent lunsj, ja vi gikk i noen timer altså👍 Men Kråkebollen? Et lite naust m kaker og en matrett; havets burger. Da måtte det jo bli den, men er vel ikke feil å si at det kun var «vomfyll»! Er nok helt klart at referansene på «god lunsj» nok er forskjellig fra den ene til den andre. Nå skal det sies at vi ikke forventer «gourmet» her ute i dette øysamfunnet, men altså…….🥺

Men vi har det så chill og bra som vi kan få hatt det, og gleder oss til god middag og nok en kveld her, Havkanten leverer! så vi greier oss veldig bra vi og i morra venter Sandnessjøen og den ene av søstrene!

Ha en fin torsdagskveld folkens! xoxo, Lise

Ja, tror Jammen at han er rette mannen for meg!!

Da kjører vi mil etter mil og skriver dag 2 på reiseruta vår.

Fra Kongsberg til Namsos i går, med stopp på NIMI Ullevål. Ble mange timer på 4 hjul, men det gikk veldig greit. Ankomst Namsos kl 21, eneste utfordring varp få noe å spise, men vi grein oss til en pizza på overtid. Så skal dere til Namsos; der er det ikke mat å få etter kl 21.

Men for meg var gårsdagens høydepunkt besøket hos Dr Gøran Skog på NIMI. En svært hyggelig lege som hadde satt seg godt inn i saken min og etter røntgen raskt kunne fastlå mine helsemessige utfordringer med ryggen. Han kommenterte raskt at «nei, dette var ikke ryggen til en 17 åring!». Det var vel heller ikke ventet, men saken er at ryggen min er et sørgelig kapittel. Artrose og bruskdannelser (der det ikke skal være) flere steder. Artrose er kort sagt at brusken i leddene gradvis blir brutt ned pga slitasje og er vel egentlig en form for leddgikt. Og dette forårsaker ryggkramper.

Artrose

Greit å endelig vite hva ryggkrampene har sin årsak i og jeg er ikke bekymret over det, men har jo vært veldig bekymret over om jeg må leve slik uten å få noe hjelp eller behandling. Men Dr Skog er nok mannen for meg!! Her er det håp i hengende snøre!

Jeg må bare bli syk først. For å kunne utføre denne ikke-konservative behandlingen, må jeg faktisk få «anfall» med kramper. Men da skal det gjøres en såkalt diagnostisk blokkade. En diagnostisk blokade gjøres ved å sprøyte inn en liten mengde lokalbedøvelse og kortison mot fasettleddsnervene. Nervene til fasettleddene bedøves og dersom pasienten opplever smertelette, betyr det at man har funnet kilden til smerten. Deretter gjøres en denervering som  gjøres ved å føre en nål inn til nerve. Deretter varmes nålen opp til 80 grader. Tar ca en time og behandlingen kan vise til gode resultater. Jeg har googlet Gøran Skog og nå lest mange artikler om hvordan livet til mange har blitt endret fra en invalidisert tilværelse til frisk etter denne behandlingsformen. Jeg tror nå at jeg endelig har funnet «den rette mannen for meg»💃💃💃💃 for å kunne ha en smertefri tilværelse i fortsettelsen, ihvertfall i forhold til dette! Og jammen tror jeg at min gamle mor kan få hjelp også, etter 30 år med sannsynlig samme diagnose som ingen har funnet ut av🥺

Så nå er det bare å vente på en liten periode med smertehelvete slik at behandling kan uføres. Ønsker virkelig at ferien skal bli bra og at jeg slipper unna, er jo umulig å si når neste «anfall» kommer.

Nå er vi snart i Brønnøysund, flotte opplevelser og litt forandringer i reiseruta, det skal jeg komme tilbake til☺️. Men vi ser virkelig fram til en uke på Helgelandskysten!

Ha en fin sommerdag folkens! xoxo, Lise

 

Flotters helg, men sove kan vi gjøre seinere eller???

God søndag godtfolk

Et par hektiske, men hyggelige dager med Milla & Martine. God oppstart på ferien som begynner på tirsdag, kun jobb på mandag nå så blir det 4 uker om alt går etter planen☺️

Våkna til grått vær på Golsfjellet i dag. Men tidlig på’n og rakk en times tur i fjellheimen  på morra’n i dag mens resten av turfølget lå i sin dypeste søvn. Noen sover bedre og sovner før andre har jeg lært…..

Tok litt tidlig fri på fredag så vi rakk en jentetur til Oslo. Sein lunsj og «shop to you drop« og to veldig fornøyde damer vel hjemme på kvelden.

Lørdag gjorde vi unna Vassfaret Bjørnepark før vi reiste videre til Oset Høyfjellshotell på Golsfjellet. Greide å kjøre feil og fikk oss vel en halvtime ekstra i bilen, men en liten sightseeing i flott natur tåler vi. Oset er et veldig hyggelig sted (like hyggelig som jeg husker det for 32 år siden) og Golsfjellet er flott, men flatt som ei pannekake. Blei ikke tid for Mr T å prøve fiskestanga, men en liten rusletur og en halv time i bassenget for de unge damene før middag.

Alltid veldig kos å ha litt tid med disse unge damene. Snille og greie og ikke noe fuzz når opphavet ikke er i nærheten. Nesten baaare fornøyde og fornøyelige å ha med!

Men så kommer ubønnhørlig leggetid, for oss alle, på 4 mannsrommet….To jenter med øyne som tinntallerkner, trøtte? Neeeeeei, det er de ikke!! Men til sengs bar det. Jeg med to små fjes på høyre side som lyser opp av IPad i mørket med øretelefoner på. På min venstre side Mr T som begynner med søvnlyder FØR hodet møter puta! Ett dult, to dult…… not! Like ille…. Jeg henter sov-i-ro, men enten er det feil type eller jeg har for små øreganger. Det krasler i øra i det de ekspandere og jeg håper i det lengste på «silence», men neida. Hva gjør du a’? Jeg begynner med en fluktplan; tenker at jeg får ta dyna med ut i bilen, legge ned setet så langt det lar seg gjøre, men kommer på at der ligger det to firbeinte som sikkert vil forårsake like mye støy (og gass) som de tre på 4-manns rommet, så jeg blir der jeg er. På en eller annen mirakuløs måte så skled jeg inn i «den lille død» etterhvert og våknet verken mannevond eller barnebarnvond. Hoppa i joggeskoa og fikk en god start på dagen tross duskregn.

Vel hjemme nå og begynner så smått å planlegge pakking for Helgelandsturen. Bare Mr T og jeg, men som den soveromsrømlingen jeg er her hjemme og ingen fluktruter på natterstid på dobbeltrom på denne turen, blir det en tur på apoteket i morra for å kjøpe det beste som kan oppdrives av sov-i-ro! Holymoly, jeg må sove ellers blir dette en ferietur i «Helveteland»😳

Fin kveld og natt ønskes dere alle😴 xoxo, Lise