Da Lille Petter Edderkopp ble et monster

Jeg så på “Kjendisfarmen” her om dagen. Ja, jeg ser en del på tv/reality/film og koser meg stort sett med det. Syntes det er utrolig deilig bare å la hjernen falle ned i “død” hvilemodus.

I hvert fall var det slik at Anita Hegeland hadde hatt ei økt i skauen med å hogge “trær”. Nå var det ikke kjempedimesjoner på de bjørketrærne, men hun skal nå uansett ha for den. Vel tilbake på gården var hun litt skautroll og det måtte plukkes både kvist og kvass både her og der. Jeg merka meg spesielt en kommentar når de rensket håret hennes; herregud det er vel ikke edderkopp i håret vel?

Da falt jeg nesten i staver og kom på en helvetes opplevelse som jeg hadde for noen få år tilbake.

SOPPTUR! En vakker høstdag, (er faktisk ikke sikker på om den var så vakker i utgangspunktet, tror det var ganske så grått) bestemte jeg og 3 venninner oss for at vi skulle til et bestemt skogsområde for å plukke sopp. Ut i skogen det bar og den skogen var rimelig tettgrodd så vi måtte gå på huk og brøyte oss vei gjennom trær, kjerr og kratt. Vi gikk lenge og vel, men om jeg ikke husker feil verken så eller lukta vi en eneste sopp av noe slag. Helt typisk for meg for øvrig; jeg veit ikke hvor mange soppturer jeg har vært på, men det eneste jeg kanskje ser er en skarva fluesopp, tror kantarellen kryper ned i jorda igjen av redsel når jeg kommer. Bortsett når jeg var “gardskjerring” i Telemark da. Bonden var jo lommekjent i egen skog og visste vel hvor enhver barnål var å kunne vise vei. Da ble soppkurven velfylt og vel så det, men den gang da.

Nåvel. Denne turen ble det i hvert fall ikke noe annen enn noen barnåler i hodet, -trudde jeg. Det var for øvrig en søndag formiddag og på ettermiddagen hadde jeg litt huslige sysler. Jeg stod med en god ladning stryketøy og kosa meg egentlig med det, noe jeg kan gjøre når jeg spiller god musikk eller ser tv samtidig. Jeg følte imidlertid at det var noe som klødde/kilte ved øret, så jeg hadde noen håndbevegelser for å føyse det bort, men det ga seg, -trodde jeg.

Rett før jeg skulle hoppe loppekassa kjente jeg noe som “forsvant” inn i øret. Å i helvete!!!! Jeg fikk fullstendig panikk, inn på badet og stod med en pinsett til trommehinna nesten sprakk samtidig som jeg kjente at dette krypet krøyp lengre, -og lengre inn i øregangen. Hva gjør du da? kl 11:30 på kvelden, helt aleine og ikke noe hjelp å få? Til slutt så måtte jeg jo legge meg. Søvn den natta? NOT! Det krisla og krasla “inni hue” som det skulle være en maurtue der og jeg tenkte nok i mitt stille sinn at jeg kom til å gå helt bananas, fullstendig klikk i hue. Jeg prøvde å ligge på den siden der krypet hadde lurt seg inn i håp om at dette levende vesenet skulle få en vinkel som gjorde at det labba/trilla ut igjen. Og jeg ante ikke hva det var; mark, bille, flått, hoggorm. Ja, lyden var så høy inne i huet at det filler’n kunne kjennes ut som det i hvert fall var en hoggorm unge, men feil årstid.

Ut i de tidlige morgentimer kjente jeg at det var noe som “datt” utover i øregangen. Opp av senga med hode på skakke og på’n igjen med pinsett og jaggu fikk jeg tak i udyret! På tuppen av pinsetten, der var det en aldri så liten edderkopp! Når jeg sier aldri så liten, så var den faktisk det. At et så lite kryp kunne lage så mye lyd “inne i mitt hode” og føles som et “monster” av størrelse, helt ufattelig og jeg hadde virkelig gjennomlevd et ekte “spider nightmare”. Jeg var fullstendig utslitt, men plutselig tenkte jeg; hva om denne idioten har lagt en haug med egg inne i øregangen? Jeg begynte å google og helt riktg; det kan faktisk skje! Fy fader for en tankte; fantasien om hvordan dette kan se ut er verre enn hva jeg trodde jeg hadde fantasi til!

En kort stund etter, mandag morra, jeg drar på jobb fullstendig utkjørt og nedbrutt, på grensa til psykotisk. Forteller historia til de jeg skulle ha møte med kl 08.30 (for øvrig bare menn) og de får (heldigvis) helt kula på mine vegne. Vi ble nå enige om at jeg måtte til legen for å få en “utskylling” av øregangen og jeg fikk rimelig raskt time kan du si. De fikk jo telefon fra en halvhysterisk kjerring som fortalte en historie som i tillegg til å være helt jævlig, også var så morsom at de holdt på å knele. Utskylling ble gjort og det ble nå ikke noe eddekopprede i øregangen min.

 

Det er ingen trøst, men jeg er ikke den eneste som har fått edderkopp inn i øregangen, dog sies det at det er høyst uvanlig. For de som er spesielt interessert kan dere lese en historie her og den bekrefter for øvrig også hvor forferdelig det er for “offeret”:  HER

 

Til skrekk og advarsel folkens; ha alltid lue, caps eller noe på hue når du går i tett skog. Gjett om jeg gjør! xoxo, Lise

Me – “The Photographer”

En hærlig aleinekveld på meg i går. Uten andre tobeinte og de to firbeinte får jeg en etterlengtet “slot”. En liten bytur før jeg “produserte” litt til kommende blogginnlegg, så litt “garbage tv” og avslutta kvelden med HØY musikk i stua. Og jada, tok meg et par glass vin også og fikk ikke somla meg i seng før kl 02. Litt trøtt i dag kan du si, men IKKE dårlig samvittighet for at de firbeinte måtte på kennel! JEG trang denne kvelden, mitt behov!

Fikk en bra kommentar etter innlegget “Så får jeg dårlig samvittighet da….”: Link til innlegget HER

Det stod: “Drit i de bikkjene, trenger fri fra dem, akkurat som med ungene – basta”  Veldig bra!!!

Blogging krever en god kombinasjon av tekst og bilder. Siden jeg går “all in” for bloggingen, det vil si det skal jo være en hobby, men jeg ønsker å gjøre dette på en ordentlig og kvalitetsmessig god måte. Jeg begynte raskt å tenke på at jeg må ta bilder med mer enn Iphone og også lære mer om fotografering.

For 42 år siden, gikk jeg på Folkehøgskole – Medialinje. Det er filler’n meg helt surrealistisk at det er så lenge siden, jeg bare forstå at jeg er en gammel dame (men så himla vanskelig å få inn i knotten) og kan begynne å telle ned til å bli pensjonist (om jeg vil: 3 – 8 år)……. Ihvertfall lærte jeg endel om film og foto da, men vi er så langt tilbake i tid at vi fremkalte bilder i mørkerom (for de unge leserne; et lystett rom der bildene ble fremkalt med kjemikalier) og brukte analoge kameraer med filmrull. Nå syntes jeg virkelig at jeg skriver om forhistorisk tid, noe det vel faktisk er. Men analog fotografering er vel strengt tatt den ekte fotokunsten som også er en bra forutsetning for digital fotografering. Men igjen; dette er så himla lenge siden at jeg tror den kunnskapen jeg hadde om fotografering da, er ute av den grå skallen for lenge siden.

Jeg har et ganske greit kamera som er 9 år, men det er noe galt med det + at det er litt stort å drasse med seg.  Så jeg begynte å tenke på å kjøpe meg nytt, eller ønske meg nytt til bursdagen som jeg har om ca 2 mnd. Men så kom det opp tilbud om kamerakurs i den lokale fotoklubben og det starter i neste uke! Meldte meg på og jeg begynte å sjekke litt om hvilket kamera jeg kunne tenke meg og burde velge. Men jeg hadde egentlig ikke budsjettert for et kamera nå, så nå har jeg grini meg til forskudd på bursdagsgave av Mr T og i dag kom han hjem med det, snill fyr han der altså!!!

Så nå skal helga gå med til å bli kjent med dette kameraet og det kommer nok mye rart av bilder på bloggen fremover. Veldig gøy da, jeg har egentlig alltid hatt lyst til å lære mer om foto og gjøre meg i stand til å ta gode bilder, så da ble det tid for det nå. Så kan det jo være at talentet fullstendig uteblir, men det får tida vise.

Blir rolig hjemmehelg og fredag her, skal bare snø på Vegglifjell i helga, da er det bedre å være hjemme.

 

Ha en fin kveld godtfolk, ta et glass vin kos dere med god mat og la helgefreden senke seg! xoxo, Lise

 

7 nyttige tips til å si NEI

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt dårlig samvittighet; enten for hva jeg gjorde, -eller hva jeg ikke gjorde. Det er egentlig en følelse vi har på å skille rett og galt. Og om vi har fravær av det, kan vi være psykopater eller narsissister, så da er jeg egentlig ganske komfortabel med at jeg har denne følelsen. Dog, jeg antar at mye av vår dårlige samvittighet er både lært og påført, ofte i for stor utstrekning. Men jeg vet en ting; å si nei er veldig ofte etterfulgt av dårlig samvittighet, som jeg var innom i innlegget mitt på morra’n i dag. Spesielt tror jeg at vi kvinner er “rammet” når det kommer til å greie å si nei; både på jobb og privat. Vi vil så gjerne strekke oss og “please” der vi opplever at det forventes. Vi ønsker å oppleves som “JA” mennesker, fordi alle elsker “JA” mennesker!!!! Men hva innebærer det for oss å være så innmari “JA” mennesker? Vi kan blant annet få alle de drittjobbene vi ikke ønsker, -igjen både på jobb og privat.

Så la oss se litt på og lære oss noen grep for å si NEI!

 

Var ikke lett å si nei til motedirektøren i “The Devil Wears Prada”……, for de av dere som har sett den. Om ikke, anbefales!

 

Det å si nei handler ofte om å vite når og hvorfor vi vil si nei, og å sette grenser når vi trenger det. For er det egentlig mulig å si et helhjertet ja, hvis man ikke samtidig føler seg fri til å kunne si nei? Vi må kjenne våre egne grenser og ikke komprimere. Så vi må bli kjent med våre egne grenser; hva er greit for meg eller ikke.

Jeg fant fram til gode tips som vi kan øve på:

 

1 Ha en god grunn

Det er lettere å si nei, hvis du har en god grunn til at du faktisk ikke vil ta denne oppgaven, eller dra på det besøket, eller for mitt vedkommende; passe to firbeinte. Jeg behøvde ikke annen grunn enn at “jeg trenger å ha et døgn for meg selv uten andre å tenke på enn meg sjøl”. Men forbered deg på “hvorfor ikke”-spørsmålet først som sist, da er du forberedt!

 

2 Øv deg på en venn

Det høres kanskje dumt ut, men mange synes det er nyttig å øve seg på noen de kjenner. Få en venn  til å lage en liste med spørsmål, øve deg på å svare “nei” på en overbevisende måte. Få vennen din til å argumentere litt, slik at du må øve deg på å holde fast ved standpunktet ditt.

 

3 Husk at du og dine behov er like viktige som andres

Det er lett å la seg overkjøre. Dine behov er akkurat like viktige som alle andres og sånn er det.

 

4 Bruk kompromisser

Bytt tjenester. En venn som alltid ber deg om hjelp, si ja neste gang også, men på visse betingelser; den ene tjenesten er den andre verdt!

 

5 Bruk tonefallet

Du kan fint avvise noens forespørsel uten å være verken brysk eller sur. Du kan til og med framstå som positiv og imøtekommende. Avviser du noen på en blid og høflig, men bestemt måte, blir du ikke oppfattet som negativ!

 

6 Alternativer

Det er faktisk ikke bare du i hele verden som kan være til hjelp. Er blokka di full, er det ikke noe i veien for å foreslå noen andre, eller andre løsninger!

 

7 Sjekk litt

Som regel er det de samme menneskene som utnytter ja-menneskene rundt seg. Så bruk litt tid på å studere dem som alltid kommer til deg med de kjipeste oppgavene og forespørslene. Bruk deres egen måte på å få deg til å si ja og overfør det til samme måte å si nei på.

 

Med det ønsker jeg dere en god kveld og tenk litt på at det er greit å si nei. Sjøl fikk jeg en fin kommentar etter innlegget tidligere i dag; ikke lest? Du finner det HER.

Du kan lese hele bloggen min HER

Ha en fin dag Lise, uten dårlig samvittighet! Likte den :-), xoxo, Lise

Så får jeg dårlig samvittighet da…….

God morgen alle morgenfugler og dere som trenger litt tid for å møte verden en tidlig morgenstund.

Det er så deilig at det er blitt lysere ikke sant? Lettere å stå opp, lettere å våkne☺️ Og jeg er bare SÅ glad for at de varsla mulige 20 cm med snø uteble på tirsd. Er innstilt på vår!

Torsdag i dag, snart helg og jeg skal nyte ett døgn helt aleine! Ja, uten hunder også!!

Hvorfor? Jo, den onde stemora sa NEI til å ha de firbeinte når Mr T reiser bort et døgn. Så da er de kennelhunder i et døgn og har sikkert godt av det. Men hva skjer; jo jeg får dårlig samvittighet over at jeg sa NEI. Samtidig gleder jeg meg over ett døgn helt i fred og ro. Motstridende følelser, men håper det går over.

Det er så vanskelig å si NEI og så lett å få DÅRLIG SAMVITTIGHET…Hvorfor er det sånn? Det tror jeg at jeg må komme tilbake til, for nå må skoa på for å komme meg på jobb.

 

Ha en fin dag godtfolk, husk at det er lov å si nei! xoxo, Lise

Altertavle for Gucci og Gram

Takk for sist folkens!

Ble et par dager pause på meg nå. Har vært litt “ute av vater” og måtte reflektere litt rundt hva jeg hadde blogget om og hvor bloggferden og temaer skal gå videre. Når hue ikke er “helt på stell” er det umulig å skrive noe som er bra meningsløst, meningsbringende, morsomt, “real shit life”, til debatt, -eller noe i det hele tatt. Fant ut at det var bedre da å ta et par dager “bloggtørke” enn å bare produsere “svada”.

Men “back in bloggbusiness” og har nå ihvertfall noen temaer/overskrifter klare. Det er ikke alltid bare å sette seg ned å skrive, mye som skal ryddes, vaskes, klargjøres i hodet og formuleres på riktig måte.

Jeg har tenkt mye på Gucci, ikke bare på historien (som jo er sabla bra) og pølsa som sådan (Ikke lest innlegget? Det finner du her: https://agingperfectly.blogg.no/da-kan-a-til-helvete-spise-ei-guccipoelse.html).

Men; jeg fikk et armbånd av Mr T for noen uker siden som han kjøpte på Heathrow på vei hjem fra USA (gaven var takk for hundepass til den onde stemora (veldig snilt av han for øvrig)). Beklageligvis var det litt lite og feil farge, men jeg kunne bytte det i Oslo innen 30 dager. Sist mandag var jeg på jobb i Oslo som jeg er regelmessig (eller mer uregelmessig) og fikk endelig stoppet for å bytte armbåndet. Det gikk greit, men rett over gata; jo der ligger Gucci. Altså bare en indirekte kobling mot de berømte Guccipølsene, men jeg tenkte; jeg MÅ jo bare innom. Helt ærlig; har fått et helt spesielt forhold til Gucci etter pølsehistorien og det kommer nok aldri til å forsvinne 🙂

Jeg gikk nå rundt å kikka litt, lekre vesker og mye mer, ja ikke minst belter. Jeg har sett på disse beltene mange ganger på forskjellige motesider, relativt dyrt, men alt er jo relativt og ikke sååååå dyrt da! Jeg bestemte meg for at det beltet, det bare skal jeg ha, med min historie om Guccipølse bare MÅ jeg ha et synlig minne. Så i løpet av kort tid var det kjøpt og betalt.

Som nevnt var ikke “hue helt på stell” og jeg fant ut at jeg “fortjente” dette beltet som en aldri så liten oppmuntring til meg sjøl. Men jeg bestemte meg for en ting til; Det beltet skal ikke tas ut av esken før jeg har nådd et mål om i hvert fall ha gått ned -7 kg. Jeg var -4 kg for 1,5 uke siden og har ikke veid meg siden, men prøver fortsatt å være forsiktig, i hvert fall i ukedagene.

Har et høyt ønske om at -7 kg er nådd innen 21 mars da vi skal til Seiser Alm noen dager og skal holde meg unna vekta frem til uken før. Får ha ei uke “å gå på” og om det mangler litt (eller mye) så kan jeg prøve å finne på noe ordentlig lurt for å “narre vekk” det som måtte mangle. Så i går var det ny bakst av knekkebrød, koking av ingefærshot og nedlasting av magre oppskrifter til middag. Det skal nå være sagt at det var først i går jeg tok det siste knekkebrødet fra forrige bakst.

Og esken med Gucci beltet? Jo, den har jeg rigga til som om det skulle være en liten “altertavle” på soverommet, rett foran senga. Det er det siste jeg skal se når jeg legger meg om kvelden og første jeg skal se når jeg våkner om morgen.

 

Tenker at det blir rimelig bra motivasjon jeg!

Ha en fin kveld folkens, nå skal jeg ut å trekke frisk luft og regner med at buskelinninga også har godt av det, slik at dette beltet kommer på plass etterhvert! xoxo, Lise

 

1 hour peace of mind

Det beste med hyttehelg er jo å kunne komme seg ut på ski, spille spill og bare slappe av, men også god mat.

På fredag diska Silje opp med “One pot Wonder”, kjempegod og utrolig lettvinn alt-i-ett-gryte med kjempemør oksebog. Om du er interessert finner du oppskriften her: https://matpaabordet.no/2012/02/01/one-pot-wonder-lettvint-gryterett/

Foruten Guccipølser til lunsj hadde vi en nydelig Skreimiddag i går. Vi er utrolig glad i fisk og skrei er en favoritt. Forsøkte en ny oppskrift; skrei med spinat, estragonsaus og syltet løk, den kan virkelig anbefales! Link her: https://www.godt.no/oppskrift/9105/skinnstekt-skrei-med-spinat-estragonsmoer-og-syltet-loe


Og jentene har sine oppdrag, har blitt veldig flinke til å dekke bord og brette servietter☺️

I dag våknet vi til et nydelig vær, men fortsatt litt vind. Silje & M&M skulle bake fastelavnsboller og da så jeg mitt snitt til å få en god skitur aleine en time “peace of mind”. Det er jo veldig hyggelig med barnebarna på besøk, men to år imellom, den eldste i ferd med å bli litt  “teenage” i tidligfase, og det er veldig mye krangling, (noe som visstnok er sunt) + to firbeinte; jo det blir mye lyd og bevegelse.

Så godt med en skitur for seg selv. Selv om Mr T også dro ut på ski, ser jeg bare ryggen på han som har to firbeinte som bidrar veldig godt til med hastigheten i løypa, den  “kampen” taper jeg glatt.  Men igjen, jeg syntes det er helt nydelig med noen “slot’er” for meg selv. Tid til egne tanker, til å observere den flotte naturen rundt meg.

Også er det jo litt morsomt; når du går på ski, eller på barmark på fjellet er alle så blide og 80% sier “Hei”. Unntakene er de som farer forbi med en skøyteteknikk som gjør at motbakkene forseres som “ingenting”. De TRENER og kan nok ikke bruke en muskel ekstra til et smil og et “hei”.

Men hva er det som gjør at alle sier “hei” bare de kommer til fjells? Jeg kan gå en tur langs gangveien i byen, ingen du møter ser på deg engang, men til fjells er både smilene og “hei’et” på plass.  Veldig hyggelig altså, men jeg ble nå gående å lure på hvorfor det er slik.

Leser på NRK at poenget med å hilse er å bekrefte at vi er alene i fjellet. Det er en dyrking av den roen og freden vi ikke føler vi har i det vanlige livet. Det sier Martin Thomassen, førsteamanuensis i sosialantropologi ved NTNU i Trondheim. Alle er like, også kongen, bare man kommer seg over tregrensa, det toner ned forskjellene mellom folk. (Kanskje med unntak av de på Sjusjøen da.)

Ok, jeg kjøper den forklaringa og jeg skal fortsette å hilse også i Kongsbergskauen, selv om den ikke er over tregrensa.

Det var friskt i kasta i dag også, men sola veide opp og veldig hyggelig å komme tilbake på hytta til fastelavnsbolle med krem.

 

Har i skrivende stund kommet hjem og nå hopper jeg snart på toget til Oslo, skal på konsert i Operaen med Ole Paus og Motorpsycho. Det blir en annerledes og spennende konsert!

Ha en fin søndagskveld folkens! xoxo, Lise

Ekte Guccipølser og pappvin

Har vært et “interessant” vær på Vegglifjell i dag. Det har veksla fra sol til «snøstorm» på få minutter. Men ut på tur aldri sur, alle har gjort unna noen kilometer på ski selv om det var friskt i kasta innimellom. Det er jo befriende deilig å “kjenne været”, å med riktige klær er det null problem.

Bålpanneplassen ble måkt og håpet på utesamling med pølser, men de ble inne og de kaloriene som gikk med til måking, var vel kun godt for kalorienes del, plassen føyker nok rimelig raskt igjen.

Så tilbake til pølser. I dag har vi hatt så nært opp til Guccipølser som det er mulig å komme. Ikke lest innlegget om Guccipølser? Link her:https://agingperfectly.blogg.no/da-kan-a-til-helvete-spise-ei-guccipoelse.html

For noen år siden var jeg og en venninne deltakere på “Mitt kjøkken ruler” på TV Norge. Vi kan vel ikke skryte av at det gikk så veldig bra, men overlevde første uka, kom til semifinalen, men røyk ut første dag. Uansett, en morsom og lærerik opplevelse og langt utafor komfortsona, -det også!

Men min venninne, Ninni er ei driftig dame. På tross av brann på gården som selvfølgelig forsinka alle planer om gårdsdrift, har hun og ektefellen greid å få på plass Gårdsbakeri, gårdskafe, catering og mye hjemmelaget snadder. https://www.gransondre.no/. Blant annet lager de helt nydelige Bratwurst pølser, -nærmere Guccipølser kan du ikke komme. Ninni; utfordrer deg herved til å ta patent på Guccipølser!

 

Så er vi hakkande glade for at vi har hytte på trauste Vegglifjell. Leser i DN på FB i dag at:

Sjusjøen: Vannkrise og byggestans. Nabokrangel, fakkeltog og advokatfeider. En gang et idyllisk paradis. Nå er folk forbanna: – Flaske-containerne blir fulle, fordi de nye innbyggerne på Sjusjøen ikke drikker pappvin.

Err’e mulig?????? Det tror jeg må være noen av de største verdensproblemene jeg har lest om på lenge, -er det noe rart det blir krig i verden? Men da kan vel disse snobbene som ikke kan drikke pappvin betale litt ekstra for å få en container til da, er vel en dråpe i havet for finansmeglerne og andre “velsituerte” med sine hyttepalass, de kan egentlig ha egen container tenker jeg. Uansett er jeg jævlig glad for at jeg er på Vegglifjell, kan drikke vår usnobbete pappvin og unngå slike hyttenabofeider som de har på Sjusjøen!

Men Ninni; på Sjusjøen er det garantert et marked for Guccipølser!!!

Ha en fin lørdagskveld godtfolk; tenk godt over hvor forbanna naboen kan bli om du ikke holder deg til pappvin! Skål, xoxo, Lise

Den uautoriserte terapeuten

Her om dagen var jeg hos den dama; frisøren min Jesmina 🙂

Ei fantastisk dame som både er flink i faget sitt og som er en usedvanlig god samtalepartner. Fargerik, halvt tunisisk/norsk og med mye livserfaring til tross for at hun kunne vært dattera mi. Jeg er bare blitt veldig glad i den dama og gleder meg til hver gang jeg har time.

B:zar er en litt annerledes frisørsalong. De er bare så en så utrolig hyggelig gjeng, i gamle koselige lokaler, litt etnisk inspirert interiør og serverer kaffe, vann og en liten sjokoladebit til deg på tunisisk fat. De er så utrolig bra at jeg før jul stakk innom med et par flasker musserende,  bare for å vise at jeg setter stor pris på hele gjengen!

Det er vel med frisører som med bartendere; de får servert de utroligste historier og blir manges terapeuter eller psykologer. Forhåpentligvis er de fleste edru når de går til frisøren, i motsetning til bartenderen som nok får litt annen “kost” servert av alle mulige folk med ofte en altfor høy promille.

Men det er slik at kundene ofte trenger noen å prate med og en frisør er jo faktisk en person du får et tillitsforhold til, du overlater jo for fader de fleste’s prakt;  “håret i deres hender”!  Jeg har i tillegg brukt Jesmina i maaange år og føler virkelig at jeg kjenner henne ganske godt. For i likhet med meg er hun også ei åpen dame som “byr på seg sjøl”. Og jeg vet at hun har flere kunder enn meg som prater rimelig åpent og “rett fra levra”.

Vi homo sapiens har jo behov for å “lette på sløret”. Ofte spiller det ingen rolle hva samtaleemnet er, så lenge vi får prate litt om «meg og mitt» og det ligger litt i menneskers natur.

De hjelper folk med å roe nervene før et viktig jobbintervju, og de er der for deg når du skal på en date, opp til eksamen, når du gleder deg til en ferie eller når du har det vanskelig. De er filler’n meg rådgivere, terapeuter og psykologer i en og samme innpakning og de er utrolig gode menneskekjennere.

Husker spesielt en episode da jeg var dødssliten, hadde jobba utrolig mye en periode og var bare “litt nedpå” som vi alle er fra tid til annen. Min frisør spør; Lise har du sett “A star is born”? den er sååå fin og jeg har sett den 2 ganger allerede! Det er faktisk veldig bra terapi å dra på kino og få “rensa” hjernen for alle tanker. Seinere på kvelden bråbestemte jeg meg for å gjøre nettopp det. Fikk en fantastisk filmkveld, grein som en unge, digga musikken som jeg også lasta ned og spilte når jeg kom hjem, tok et glass vin og grein en skvett til. Noe av det beste tipset jeg kunne få, akkurat den dagen. Bradley Cooper & Lady Gaga, just love them!

For dere som har litt «uforløst»; denne filmen er nå på Netflix og kan anbefales på det sterkeste! Tror ikke mange sitter igjen uten å bli litt utlada av den.

Så en stor honnør til min frisør; du er god å ha på mange måter. Ikke bare har jeg blitt fin på håret (som alltid), jeg har fått farga de stakkars bryna jeg har igjen, men har fått en usedvanlig god samtale i tillegg!

Nå er det Winterwonderland i fjellheimen, sola har tittet fram, men blåser friskt i tretoppene.

 

En god lørdag til dere alle 💃 xoxo, Lise

1 stk snill mann takk!

Det måtte jo selvfølgelig avstedkomme kommentarer på innlegget mitt “så jeg er slem jeg da eller?” https://agingperfectly.blogg.no/sa-jeg-er-slem-jeg-da-eller.html?

Jeg har ihvertfall fått klare hentydninger på at den mannlige delen av leserne nærmest sympatiserte med min eks; klart alle vil ha ei snill “kjærring”.

Ja, det måtte jo bare komme! Mr T var ihvertfall klar på at innlegget mitt var diskutert med venner, kollegaer eller gud vet hvem, og bare konstanterer: Hvem vil ikke ha en snill kone? Forstod min eks godt de, om han fant ei som var snillere så er det klart du bytter ut “bitchen”…

Da må jeg bare skyte tilbake; hva er det dere menn bidrar med for å få ei snill “kjærring” da? For å være ærlig (og det er vi jo eller….?) jeg tror jeg kan være verdens greieste, hyggeligste og snille dame om jeg er omgitt av folk som vil meg vel og gjør en bitte liten anstrengelse for å få fram det beste i meg. Jeg skal ikke begynne å ramse opp alt som bidrar til det motsatte, forden lista kan bli lang.

Men la oss starte med 1 stk snill mann da takk! En som er blid, har godt humør, er hyggelig, “pleaser” en smule, som går inn i de dype samtaler for å forstå meg, mine behov og hva som bidrar til at jeg blir en god utgave av meg sjøl? Det er vel nødvendigvis et vekselsforhold eller?

Og til mitt forsvar; du blir vel ikke så forbanna snill når du opplever gjennom mange måneder at det er 3 personer i et forhold? Når du VEIT at partneren din har en annen, men aldri får det 100% bekreftet? Du er så utrygg at den minste bagatell, handling og kommentar setter antennene i høygir, og du går helt “av skaftet”? Du blir helt IDIOT i huet, til du til slutt er en så dårlig utgave av deg selv at det ihvertfall ikke er mulig å “redde stumpene”. Minus 10 kilo seinere gir du bare opp… Du orker ikke lenger å være den dårlige utgaven av deg sjøl som du er blitt “tvunget” til å være.

 

 

Nå er det hælj igjen og jeg håper dere alle får en god en med snille folk rundt dere som gjør dere til den beste utgaven av dere sjøl🙋‍♀️  Blir hyttehelg på meg med de beste 🙂 xoxo, Lise

Så jeg er slem jeg da eller?

God morgen ladies & gents

Jeg skreiv i går om at kroppen blir kortere og historiene lengre. Historier er det nok av på godt og vondt, og nå skal jeg holde meg litt innafor mine potensielt mindre gode sider, som en slags oppfølger til at jeg er “den onde stemora” for husets 4-beinte. Om du ikke har lest det innlegget finner du det her: https://agingperfectly.blogg.no/den-onde-stemora.html 

Vi har alle våre bedre og dårlige sider, men i enkelte situasjoner kan det være ganske smertefullt å få hentydninger om dine dårlige sider, -og det kan være lett å overtolke. Når det er sagt er det ikke sikkert at jeg overtolka i det hele tatt……….

Jeg var igjennom et vanskelig brudd for mange år siden. Det føles fortsatt ganske nærliggende, men når jeg teller etter er det flere år siden enn jeg kan telle på knokene.

Jeg hadde vært, for det som framstod for meg, i et veldig sterkt og bra samboerforhold i mer enn 6 år. Jeg vet fortsatt ikke hva som skjedde, men av en eller annen merkelig grunn erfarte jeg å  sitte igjen med flere spørsmål uten å noensinne får svar. Det var “mandager” i dette forholdet som det er i de fleste, men jeg trodde at jeg hadde funnet “mannen i mitt liv” i en alder av 38 og at dette ville vare evig….. Men “ingenting varer evig veit du, kan ikke vare evig…..”.

Uansett; “noen bytter ut kjærringa og noen bytter ut kjøkkenet” er det noe som heter. Men som jeg erfarte; “noen bytter ut både kjærringa og kjøkket “……..(Ironisk nok er det helt sant!)

Det var nå ihvertfall slik at etter at min eks samboer hadde vært på en jobbtur, ble noe forandret. Jeg kan være den verste “spion” om antennene mine mottar uvanlige signaler. Og jeg var “grusomheten sjøl”, jeg smugleste ulovlig hans mailer og sms’er og fant jo til slutt det jeg leita etter. Ikke pent å gjøre slikt, moralskt forkastelig vil mange si, men du er ikke lenger rasjonell når du føler deg trua og du vil bare ha bekreftelse når du ikke får den på annen måte………Men et “hespetre” blir du……

Og det var jo riktig; “en fasinasjon for en annen” ble det forklart med, ingenting mer. Og ja, vi veit alle at det er mulig å bli begeistret for andre gjennom et forhold, spørsmålet er bare hva du gjør med det og hva du gjør det til.

Uansett, dette var starten på slutten og etter flere opprivende måneder var det til slutt jeg som “kasta inn håndkleet” og det ble også mulig å prate litt rolig sammen om det (fortsatt uten at jeg fikk de svarene jeg mente at jeg burde få). Men en ting husker jeg krystallklart; i en samtale fikk jeg et argument; “hun er så snill”…..

Javel ja, så hun var/er snill hun…….. HVEM FAEN ER IKKE SNILL når du er opp-under-ørene-forelsket og endorfiner med euforisk lykkefølelse/”morfinrus” inntar deg 24/7?????  Og, det kan godt hende at det var riktig at hun var spesielt snill; men jeg satt igjen med; SÅ JEG ER IKKE SNILL JEG????

Jeg har tenkpå det i alle år siden “hun er så snill”, ergo; jeg er ikke snill……..Nei, det kan godt hende at jeg ikke er snill i form av føyelig, blåøyd, selvutslettende og godtar ALT, men er det den form for snillisme vi ønsker av en partner da???? En slik partne bli vel riiiiiiimelig kjedelig til slutt???? Men det er utrolig hvor mye av egen adferd i ettertid som analyseres opp mot et slikt “statement”…….

Når det er sagt tilhører jeg nok ikke kategorien “den snilleste i verden”, for jeg har et liv med selvrespekt, egne meninger og ønsker å ha “karakter” som en interessant (kanskje litt uforståelig) person og vil ta vare på meg sjøl og ha det bra med meg sjøl for å kunne være bra med andre.

Jeg trøster meg med at mine to minste barnebarn ikke veit om snillere bestemor (Moa) i hele verden 🙂 Den minste av de to M’ene sa til meg for litt siden “Moa, du er den snilleste jeg veit om i hele verden og jeg ønsker at vi alltid skal være sammen, altså for evig tid!)

Det betyr 1000 ganger mer for meg enn at en eks indirekte “sa” jeg ikke var det……..

Dette har “verka” i meg i mange år, og så utrolig deilig å få det ut!!!!!

Og attpå til er jeg så heldig at mine M&M’s har sovet hos “Moa’n sin” i natt, vinterferie i Vestfold!

Ha en fin dag folkens, jeg har jammen letta på trøkket! xoxo, Lise