Får vi aldri være i fred????

Plutselig var uka over og klar for hytta, vinter og snø. Mr T og jeg hadde planlagt en rolig, og kanskje litt kjedelig helg, men så tikka det inn en SMS på morra’n i dag…. datter er ekstremt sosial og spontan.
Med en helg uten noe action og en ektefelle som bare jobber på for å bli ferdig med prosjekt «bad i kjeller», var hun en smule desperat over at helgen kom til å bli ulidelig lang…..

Så nå har vi ankommet hytta som lukta kloakk til brekningspunktet, ikke bare Mr T og meg, men datter og to barnebarn på lasset.
Kloakklukta er et mysterium, men tror sluk i teknisk rom har skylda. -9 kalde ute, men vinduet pip åpent  og vaskemaskin i gang for å skylle gjennom sluk, håper vi å gjennomleve kvelden.

Og bare så det er sagt; det er superkos at datter og M&M vil tilbringe helgen sammen med oss!

Jada, det lukter……

Forøvrig satser vi på en super helg! xoxo, Lise

Ja, jeg fikk barn med en gift mann

Det er tidlig morgen og hytta sover, selv ikke de firebeinte lot seg forstyrre av at jeg begynte å lage lyder ved 06 tiden. Sitter nå med rykende varm kaffe og levende lys. Irriterer meg grønn over at jeg i går kjøpte oppladbar tenner som ikke virker selv etter en natts opplading……

Vi har alle et levd liv som former oss til de vi er. Livet byr på en del utfordinger for de fleste og noen har en alvorligere karakter enn andre. Oppsiden er at du ofte kommer styrket ut. Du kan bli skilt mot din vilje, du kan miste jobben, du kan bli syk, havne i en ulykke eller få store økonomiske problemer. Kriser uansett størrelse kan føre til store følelsesmesigge reaksjoner. Det er lett å bli selvmedlidende og i den situasjonen er det gjerne fravær av rasjonelle tanker. Hevntanker er vanlig og du kan bli stygg med andre.

Ingvard Wilhelmsen har  skrevet en bok som heter “Det er ikke mere synd på deg enn andre”. Jeg har ikke lest den selv, men har lest omtaler og essensen er om å ta ansvar for egne valg. Den omhandler empati og konfrontering, skyld, skam og personlighet. (dette skal bli den neste boka jeg kjøper meg).

Det har vært ganske tabulagt å få barn utenfor ekteskap. Ennå mer tabulagt at en som tror han er far til et barn faktisk ikke er det og ytterligere at en kvinne får barn med en mann som er gift. Vi lever i et åpnere samfunn hvor tabuene er færre, men jeg opplever at det fremdeles legges lokk på ihvertfall å få barn med en som er gift og at far ikke er far til barnet han har trodd han var selv i ekteskapet.

Jeg kjenner at det koster meg mye å skrive dette innlegget, jeg skjelver litt innvendig over å skulle løfte av lokket å kommunisere i det offentlige rom at dette faktisk er en del av mitt liv. De fleste i nærmiljøet der jeg vokste opp, mine nærmeste og venner kjenner jo til historien, og spesielt at jeg også var så vågal at jeg var åpen om hvem barnefar var. Da ble det det fart på bygdesladderen i ei lita bygd……

Jeg tror jeg var bygdas samtale emne i månedsvis. Jeg var 19 år, bare et barn, men ble utsatt for kraftig fordømmelser. Jeg har nok alltid vært sterk og “gikk med hodet hevet” til tross for omstendighetene. Jeg husker også en annen ting, jeg felte ikke en eneste tåre i denne situasjonen. Tror jeg kom inn i et helt “låst” modus. Det var ikke så mange som sa noe til meg, men jeg følte jo blikkene……. En episode har imidlertid brent seg fast; jeg møtte min bestemor rett etter at nyheten var sluppet. Hun kom trillende på sykkelen sin, som hun pleide. Hun stoppet, så meg rett inn i øynene og sa; “du bør gå å grave deg under torva”. Indirekte sa hun at jeg burde ta livet av meg. Jeg antar at hun følte mer skam enn meg og hennes fortvilelse og uforstand fikk henne til å si noe som ingen bør si til en annen person. Hun eide ikke empati og forstod på ingen måte hva jeg stod i.

Utover den episoden og litt annet “grums”, kom jeg gjennom på en “grei” måte. Uten at jeg hadde en bevissthet om at “det ikke var mer synd på meg enn andre”, så var det kanskje det som ble min iboenhet. Jeg tror ikke jeg kjente på så stor fortvilelse, i situasjonen min ble det overskygget av det faktum at jeg skulle bli mor og jeg gledet meg like mye til det som alle andre gravide kvinner.

Det var nok allikevel noe som skjedde med meg; jeg la på meg 3 kg under svangerskapet og 2 uker etter fødselen veide jeg 12 kilo mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. Jeg hadde ingen hos meg da jeg fødte, men heldigvis åpnet mamma og pappa for at jeg kunne bo hos de det første året, jeg følte meg så uerfaren og selv med en søster som hadde to barn, hadde jeg knapt nok skiftet en bleie.

Jeg ser helt klar at vekttapet må ha vært min form for reaksjon i denne situasjonen og i mitt videre, voksne liv kjenner jeg en innvendig sorg over den unge jenta som stod i dette så aleine. Men på den positive siden har den nok også gitt meg masse styrke og vært med på å forme meg til den jeg er i dag.

For de av oss som har barn så vet vi jo alle at det er det kjæreste vi har i livet. Det gjelder også for meg. At min datter ble født under litt spesielle omstendigheter for snart 40 år siden tok ikke fra meg den utrolige lykken jeg følte over å bli mor! Både til datter og seinere til min sønn!

Som en liten epilog til dette innlegget må jeg fortelle at min kjære datter har et svært godt forhold til sin far og også bonusmamma. Sistnevnte stod ved sin manns side på en beundringsverdig måte og jeg kan ikke få fullrost hennes raushet. Noen mennensker er mer modne og forståelsesfulle enn andre og hun har min fulle beundring, jeg vet jo at det må ha kostet uendelig mye for henne å stå i det.

Jeg håper ikke at dere setter fast kaffen i strupen når dere leser dette innlegget, men jeg håper å bidra til at dere kan sette ord på det som er vanskelig og å bidra til åpenhet. Det er ingenting som er verre enn “blikk som kan si mer enn tusen ord».

Fortsatt fin helg godtfolk, nå kommer blåtimen her i winterwonderland og jeg gleder meg til en fin lørdag med min datter! xoxo, Lise

Nødvendig med litt redegjørelser kanskje……..

Med henvisning til mitt innlegg tidligere i dag om  IT Dinosaurer, har jeg fått kommentarer om at det er på plass med å forklare tre-bokstavs-forkortelser og tips om at det finnes hjelp å få til passordhelvete, (vel og merke til de av dere som har lurt litt……)

Her kommer litt som forhåpentligvis kan avhjelpe:

PKI kort (enkleste forklaringen jeg fant):

PKI, rammeverket omkring en sikker metode som knytter personlige eller andre identiteter til offentlige krypteringsnøkler ved at de lagres hos en tiltrodd tredjepart (jf. digital signatur). PKI bygger på krypteringsnøkler som opptrer i par, der den ene er offentlig tilgjengelig og den andre strengt privat. Slike par kalles ofte asymmetriske nøkler (se asymmetrisk kryptografi). (snl.no)

På min arbeidsplass må et slikt kort være på plass i pc’n for at jeg skal få tilganger. Ser egentlig ut som et bankkort…..

Så er det forskjellige løsninger på passordhelvete: 

Tjenester som LastPass hjelper deg å generere trygge passord automatisk. Du kan også bruke https://keepass.info/  eller https://www.lastpass.com/ eller https://www.mozilla.org/nb-NO/firefox/

Jeg har ikke sjekka disse sjøl, ennå, men tror jeg blir pokka nødt til å ta aksjon!

Forøvrig er en IT-ticket, en henvendelse du må sende digitalt for å få assistanse til et hvilket-som-helst problem du måtte ha med programvare, pc, mus etc etc……Er ikke lenger noen vi kan ringe til så kommer de….. Nei, IT ticket først…….

Om noen av dere kaster dere over linker for å finne ut hva som ser ut til å være best, tas tilbakemeldinger imot med en stor TAKK!

Ha en god onsdagskveld, relax and have fun!  xoxo, Lise

Jeg tror at angsten kan ha “redda” meg

Jeg har tenkt mye på døden, er også ganske redd for å dø……. Jeg har en familiehistorie på min farsside der både pappa, farmor og farfar alle døde av hjerteinfarkt i en alder av 60 år. Jeg nærmer meg 59 og det er en god stund siden jeg gjorde meg noen tanker om at det også kunne skje med meg. Tenk om jeg var arvelig disponert?????? Da kunne jeg bare begynne å telle ned……..

Jeg dro til fastlegen og ba han om å ta alle de prøver han kunne for å se om det var noe, selv om det var lite, som kunne tyde på at jeg heller ikke kom til å bli pensjonist? Prøver ble tatt og det var INGENTING som tydet på at jeg ikke skulle leve lenge og lengre enn lengst!

Jeg greide ikke å roe meg med det og for å gjøre en lang historie kort fikk jeg etter en helsesjekk på bedriftshelsetjenesten henvisning til kardiolog for ultralyd av alle årer over hjertehøyde. Resultat? Plakk på åre på høyre side av halsen og medisiner livet ut + regfelmessig oppfølging! Kardiologen mente imidlertid at jeg også burde ta en kalsiumtest for å måle hvor arvelig disponert jeg eventuelt var. Så inn til Oslo bar det og: JEG VAR DISPONERT!!!! Når jeg kom hjem ble jeg liggende rett ut på sofaen hele kvelden, var helt nummen… Masse tanker for gjennom hodet og tenkte at Gud-skje-lov at jeg ikke roa meg med at det var INGENTING!

“Å teste kalsiumscore er den beste metoden for å evaluere om man er i risikogruppen for hjerte og karsykdommer.

Testen utføres i en CT maskin og tar kun 5 minutter. Testen viser hvor mye kalk det er i blodårene til hjertet.”

Men jeg har fått beskjed om at jeg er frisk, ja jeg er faktisk det! Jeg går jo ikke rundt å har vond eller føler meg syk av litt plakk i ei åre og at mine kalsiumscore er høye! Jeg tar mine medisiner, jeg blir fulgt opp og jeg er ekstremt happy for at angsten min har ført til at jeg i beste fall har forlenget livet! (Forebehold om at ingen har en garanti uansett).

Jeg lever vel ikke som hver dag skulle være den siste, men sparer meg ikke og prøver å nyte tilværelsen etter beste evne.

Det er verdt å merke seg at de fem tingene vi angrer på at vi ikke gjorde når vi skal dø (om vi rekker å reflektere over det da) er:

1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt nok mot til å leve et liv hvor jeg gjorde det jeg selv var opptatt av, ikke de alle andre forventet av meg.

2. Jeg skulle ønske jeg hadde jobbet mindre

3. Jeg skulle ønske jeg var modig nok til å snakke om følelsene mine

4. Jeg skulle ønske jeg hadde opprettholdt kontakten med venner

5. Jeg skulle ønske jeg hadde tillatt meg å være lykkeligere

 

Ha en fin dag, lev livet og nyyyt! xoxo, Lise

Og ting som dette ønsker jeg å gjøre mere av:

Hardangerjøkulen 17 mai 2018 – Unforgettable!

Nå fikk jeg et lite sjokk!!!

                                          En skikkelig god start!

3 dager nyfødt blogg og er ikke veldig rutinert på verken bloggskriving eller hvordan publisere på best måte ennå

Jobber med saken og skal sakte, men sikkert finne ut av hvordan jeg kan spre bloggen best mulig. Kan jo begynne med at det hadde vært sabla kjekt om noen av dere som leser nå vil dele mine innlegg 🙂

 

Ha en toppers kveld, det fikk plutselig jeg! xoxo, Lise

 

Don’t be an IT Dinosaur

                       “Don’t be an IT Dinosaur.

                Accelerate your Cloud Evolution”,

ellers blir du som denne ” kroppen” her, det blir din sikre IT død………

 

Jeg tror jeg er på gjennomsnittet oppegående når det gjelder digitale medier, men av og til føler jeg meg som en skikkelig dinosaur.

Jada, jeg har forstått at jeg må lagre bildene mine i cloud, det gjør jeg også, men jeg må jo være helt ærlig å si at jeg ikke er den som forstår bæra av hvordan dette fungerer, men det må jeg heller ikke, for det kan noen andre ta seg av.

Apper for ditt, apper for dattt, det blir så mye apper at jeg finner jo ikke fram til alle appene jeg har lastet ned!!! Kan noen gi meg en oppskrift på hvordan vi skal kunne ha system i galskapen? Jeg har jo også lagret så mange matoppskrifter  at selv om jeg har systematisert, så finner jeg jo ikke en eneste en igjen!

Så er det passordhelvete. Jeg hadde to forskjellige passord jeg opprinnelig brukte, da hadde jeg kontroll (såfremt du kunne velge passord sjøl). Men så får du beskjed om: Passordet må inneholde 10 tegn og må være en kombinasjoen av store og små bokstaver , tall + et tegn %&#”?. Så kommer den en strek som er rød helt til du har forsøkt deg fram til GRØNN strek og du veit nesten ikke hva du har lagt inn……

Ok, jeg fant et system helt til passordet måtte fornyes og utvides med tegn. PASSORDET MÅ INNEHOLDE 12 TEGN og må være en kombinasjoen av store og små bokstaver, tall + et tegn %&#”?. Hvor mye skal man forvente at man skal huske????? Og når du i tillegg har et innarbeida passord som sitter like godt som telefon nummeret til mora di? Og det verste er; DU MÅ BYTTE DET CA HVER 3-4 MND!!!!!! Når passordsystemet du har lagt opp til og du f.eks. legger inn et passord du har brukt før, men allikevel for evigheter siden, får du beskjed at “du kan ikke legge inn et nylig brukt passord”.

Trøste og bære!

-Å opprette en blogg var rimelig enkelt, men hvordan koble denne til sosiale medier å forsøksvis nå ut til en bredere skare enn de jeg allerede har som venner? Der forstod jeg at jeg hadde tatt vann over hodet. Jobber nå hver dag med å prøve å forstå hvordan det henger sammen og alt jeg må linke og opprette. Linkedin hadde jeg nesten ikke brukt før…..Dere får bare være overbærende med at det blir mye oppdateringer…… Føler jo at jeg sitrer etter å ringe en-eller-annen geek på sosiale medier , men sannsyligvis kan jeg vel bare spørre en 8 åring……..

Kan vel konkludere med at “alder er en hindring”, jeg skriver på Iphone med en finger, har dere sett de unge? veit ikke om de er født med annen fingerfunksjonalitet enn oss som er født på 60 tallet (eller har vi kanskje stivna), men de er jo født med Iphone i henda…. Sjøl gikk jeg på handelsskolen og lærte touch metoden på skrivemaskin så blekket spruta (om det skulle være noen unge lesere; en skrivemaskin er en metalldings med tastatur, blekk og et papirark. Den plinger når du må skifte linje).

Ønsker dere en aldeles fantastisk onsdag med padder, phoner og apper! Sjøl skal jeg på jobb, sette KPI kortet i pc’n og plugge inn passord og brukernavn sikkert 20 ganger så jeg får tilgang på cloud, mapper, filer og sende inn IT ticket’er 🙂

xoxo, Lise

Det er bare sååå trist….

Jeg bor jo nesten på bybrua og koser meg glugg med å ha gangavstand til alt i sentrum. Tar  ofte veska over skuldra for å handle litt, ta et glass vin eller avlaster kjøkkentjenesten med et måltid ute. Eller bare for å rusle meg en tur.
 

Det skal jo i sannhetens tegn også sies at på disse byturene kan kortet gå litt varmt …….Men vi har jo et samfunnsansvar for at næringslivet skal overleve, ikke sant?

Uansett; I mer enn 25 år har en spesiell butikk vært min helt klare favoritt og jeg mener; jeg har faktisk “vanka” i denne butikken i alle de år (så får igjen en påminnelse om at en har lagt en del år bak seg gitt………):

Ikke at jeg ikke visste at innehaver har planlagt avvikling, men det ble bare rett og slett veldig trist at det nå var så synlig og et faktum. Utstillingsviduene som alltid var så lekre, som alle stoppa og kikka på. Og jeg vet at det er mange med meg som mener det samme. Dette har vært en butikk som veldig mange har hatt et forhold til. Spesielt oss damer, men også for menn som rushet inn på lille julaften eller julaften og reddet julefreden og sikkert også herrens glade dager med en lekker gave herfra. Ikke minst skyldtes dette en fantastisk hyggelig innehaver som hadde klær av høy kvalitet, et stilsikkert blikk for mote og ble også en “personlig stylist” for mange kunder inklusive meg sjøl. Det var liksom ikke bare en butikk, det ble en liten “institusjon” for oss damer her i byen……..

Det siste minnet mitt av denne flotte butikken ble kun et speilbilde, men har heldigvis et hav av andre gode minner:

Vi må bare prøve å erstatte denne utrolig fine og hyggelige butikken med andre alternativer, lett blir det ikke, og trist er det 🙁

Ha en flotters tirsdag! xoxo, Lise

 

Nå har dem faen meg endelig kommet ut av skapet!

Hyggelig dag i dag 🙂 Tur til Oslo med min venninne i dag for å se på utrolig vakre stoff og et par koselige timer på Skøyen etterpå. Bittelitt shopping på salg og mye inspirasjon fra alle de fantastiske møbelbutikkene der! Så rundet vi av med pizza på Machmann’s, den stekes i vedfyrt pizzaovn og er “verdens” beste! Måtte gå runden i matbutikken også, den mest eksklusive og flotte matbutikk jeg veit om. Der finner du eksepsjonelle råvarer og et varesortement som ligger langt over de butikkene jeg ihvertfall har i nærområdet til vanlig, men du finner ikke Zalo og batterier. Som dere sikkert også forstår er prisene deretter…… Så går ikke med bugnende handlevogn der, men plukker et par, tre ting som jeg ikke greier å motstå. Ble beskjedent i dag……..

Det hele begynte som en spøk. Jeg og Mr T var særboere sommeren 2018. En vakker sommerdag invitere jeg til et lite skalldyrsparty med Mr T og gode venner. Mr T hadde vært ute på en av sine reiser samme uke. Og denne uken hadde jeg registrert at det var visning i et historisk hus i Kongsberg. Med min fetish for gamle hus og skapertrang, dro jeg på visning og ble helt frelst…… Visst fremsto det som et gedigent prosjekt, men jeg så et vanvittig potensiale og jeg nesten vibrerte. Det var bare en stor hake; jeg trodde aldri at Mr T ever, ever, ever ville dele min entusiasme og se det samme potensiale som meg….

Men min venninne og jeg la en plan; vi ble enige om at litt utpå kvelden når reker, krabber, østers og noen glass hvitvin var fortært, skulle vi komme med en kunngjøring og si at vi hadde kjøpt huset sammen.

Jeg var rett og slett sprekkferdig fra vi satte oss til bords, men vi hadde avtalt at det var min venninne som skulle komme med kunngjøringen. Vi vekslet stadig blikk, men jeg forstod at tiden ikke var kommet……Til slutt boblet det vel bokstavelig talt over for meg og; jeg tror til og med at jeg slo kniven i glasset, og den store kunngjøringen kom. Vi fortalte at vi var litt usikre på hva vi ville med bygget (for det var jo ikke et vanlig hus, hadde det alltid vært industri i 1 etg og leilighet i 2 etg), men kanskje at vi ville bor der sammen. Det ble DØRGENDE stille rundt bordet………. . Noen sekunders stillhet kan føles som minutter, en evighet, selv om det sikkert bare var sekunder…… Så ble stillheten plutselig brutt av min venninnes kjæreste som repliserte; Nå har dem faen meg endelig kommet ut av skapet!!!! men vi fikk da gratulasjoner fra annet hold:-) Vi holdt vel på å gå under av undertrykt latter, men greide å holde diskusjonen saklig om hva vi skulle med dette huset en stund til før vi sprakk så fullstendig,  tror vi til slutt lå i fosterstilling på grunn av latterkrampe. Vi har vært og er veldig gode venninner, men altså………

De gærne har det godt og sabla morro!!!!!

Enden på denne “husevisa” var at Mr T, fikk en privatvisning uka etter og snipp, snapp, snute så kjøpte vi dette fantastiske huset som i løpet av 8 måneder ble forvandlet fra den stygge andungen til en svane, ihverfall i våre øyne.

Jeg kommer tilbake med mer om dette huset i seinere innlegg, men legger for ordens skyld med et par bilder av hvordan det så ut utvendig da vi kjøpte det:

Ha en super fredag, bare å glede seg til helg! xoxo, Lise

Til sengs med Beethoven/Early Bird

God morgen godtfolk.

Det er også en del av tilværelsen at noen netter uteblir Ole Lukkøye…. I natt har han vært innom i svært små doser og kl 04 var jeg “lys” våken –  Early Bird. Klokka nærmer seg nå 06, jeg har tatt en liten ingefærshot, et glass sitronvann og kaffe, -sunnhetsapostelen sjøl. Det er bekmørkt ute og regner…. (hvor ble vinteren av…..?) og helt stille. Er litt godt også, å være i forkant av dagen 🙂

Vet ikke hvorfor søvnen er så variabel, er vel alderen da…… Jeg forstyrrer ihvertfall ingen. Sambo, Mr T, er i USA og kan ikke bebreides for uønska lyder i søvne (smatting, snorking, piping). Hadde han vært hjemme kan jeg nok tenke meg at det ville kommet en liten dose med anklager…..

Men kanskje Beethoven har skylda? Jeg var på avslutningskonserten til Glogerfestspillene i Kongsberg Kirke i går kveld, oriatoriet “Christus am Ölberge”. Det var en stor opplevelse og utrolig mektig. Sitter i hodet og kroppen i timer etterpå.

For de uinnvidde stammer navnet Glogel fra orgelet i Kongsberg kirke. Det er et historisk barokkorgel fra 1765 og er det største bevarte barokkinstrumentet nord for Hamburg (wikipedia). Et kraftig instrument og utrolig vakkert (ja; bildet avslører at jeg satt på 3 galleri, såvidt høyt over bakken at det er litt krevende for ei med høydeskrekk).

Glogelorgelet

Jeg er for det første ingen kirkegjenger, selv om Mr T mener han gjør alt han kan for å “kristne” meg (tviler på om han lykkes). Men uansett er Kongsberg Kirke er en utrolig vakker rokokko kirke, faktisk norges største når det kommer til antall sitteplasser (2400). Konsert i slike omgivelser er helt fantastisk og må bare oppleves! Jeg er heller ikke den som hører mest på klassisk musikk, men  musikk har alltid betydd mye for meg og jeg er rimelig  “altetende”.  Om det er konsert med Sigrid eller et oriatorie som i går, gir det meg masse “åndelig påfyll”.

Vi snakker et ensemble med rund 35 musikere + Det Norske Solistkor + sopran og tenor.  Utrolig vakkert, inntok kropp og sjel og fulgte meg nok inn i natten.

Er redd for at det jeg blir litt “zombie ish” på jobb i dag, men jeg har ingen piller som i ettertid kurerer en dårlig natts søvn, -heldigvis, og kommer meg nok gjennom.

Ha en fin og innholdsrik mandag! xoxo Lise

Grått som faen

Tenker at jeg er dritheldig. 58 rimelig friske år, med evne og mulighet til å jobbe, gjøre, oppleve og konsumere hva Livet Sjæl har å by på.  Jeg digger fargerike personer, som tør å skille seg ut og være et fashion ikon. Iris Amfel på bildet her er ikke mindre enn imponerende, det eneste jeg tenker på er at det må være utrolig slitsomt å ha så mye ræl på seg………

Kroppen og utseende forandrer seg hele livet. Men det er mest utapå…….. Det er rett og slett ikke noe vi kan forhindre, men det er mye nytt i legevitenskapen som gjør at hver enkelt av oss kan kjøpe seg “litt bedre” sett i egne øyne og det må hver enkelt få gjøre som de vil med. Har forsøkt noen “triks” jeg også, men det kommer jeg tilbake til ved en annen anledning.

Grått hår….. Jeg besluttet for noen få år siden at nå for det bære eller briste. Vi damer bruker altså tuuuusenvis av kroner hvert år for å skjule de grå og så utrolig kjedelig å sitte i timesvis å la den fargen virke!!!

Jeg har en kraftig hårvekst og 3 uker etter farging begynte etterveksen å komme…….. Det var det eneste jeg så når jeg så meg i speilen; ETTERVEKST! Dette kunne jeg bare ikke fortsette med og lykken var jo at omtrent samtidig ble “Grey Glam” et begrep og “alle” fra 15 år og oppover ville farge håret grått, flaks for meg a gitt! Uansett; bortsett fra kunne få innfall om at det kunne vært kult med rosa hår noen uker, er jeg STRÅLENDE fornøyd med mitt gråe hår! Sitter jo nå å tenker på; hvorfor blir håret grått? Vi tar litt “gråhårsundervisning” på tampen:

 

 

 

Iris Ampfel, født i 1921 og fortsatt moteikon